DAMENES TALE
Fra Forbundstinget i 1978.
av
KJÆRE
QUINDER!
For
meg er det en virkelig ære
på
denne årets fest å være
damenes
jens og kvedesvenn,
og få si noe pent om dem.
For
å starte, og det er jo viktig
i
det små og litt forsiktig
vil
jeg sammenligne dameflokken
med alle quindene i stokken!
I
bridgen, som i livet
er
det givet
at
det er forskjell på dame og herre
noe som bare gjør det verre.
Kongen
er over henne i rang,
og stikker henne gang på gang.
Men
kongen fanges kun en vei
om han er foran esset eller ei.
Damen
derimot er lunefull og rar:
har
tilført bridgen tur og flaks,
for
hun er aldri den og der vi venter:
det
er no’ rart med slike jenter!
Vi
prøver en forsiktig saks
men
plutselig en bet hun henter
midt
i trynet på han ”far”.
Hu
dveler ofte bakom knekten
og
gir en knekk til selvrespekten,
men
kan oss sannelig meget lære:
For
når vi henne funnet har,
så
er hun aldri der hun var,
ei heller der hun skulle være!
Fra
kløver til spar er damenes rang
Vi
leter blant fragene gang etter gang:
Kløver
dame: mørk og beskjeden
Kongen
er bak, så slem vandrer heden
Ruter
dame: ildfull og besnærende
radikal
og belærende
og
det er helt betegnende
at hun er ganske beregnende!
Finest
av alle er damen i spar.
Hun
vet hvem hun er og hun vet hva hun har.
Som
major er hun nok høyt på strå,
men iskald og snobbet og ovafrå.
Men
følsom og varm er damen i hjerter
Hun
smiler i glede og gråter i smerter.
Å
finne henne er slett ikke lett,
men
greier du det, er det alltid rett!
Det
finnes så mange typer kvinner,
men
vi må lete helt til vi finner
henne
som passer oss aller best:
det gjelder å satse på riktig hest!
Ingen
av dem er det minste like.
Men
en trøst er det for alle
at
det finnes også slike
som
er varme eller kalde,
og
selv ømme eller dumme:
ja,
selv for meg så fins det somme!
Og
når vi først har funnet henne
og
hun sitter i vårt fang
så
bør vi virkelig la oss tenne
og
alle andre glemme
og gjøre nettopp henne
til damen vår i grand!
Hun
er for oss vår egen pike:
Det
finnes ikke hennes like.
Damenes skål!