SIB-sangen

Laget til det første SIB på 90-tallet

Mel.: Vårvise nordaførr

Tekst: Tommy Sandsmark

Når sola jager vinter’n over kammen,

Og været blir så fint det bare kan.

Og stranda sender lokk til alle sammen,

Om uteliv og dans for alle mann.

Da er det no’n som ikke trives ute,

For bridge i mørkret lokker mye mer:

Ingen er så dum’ som vi, da,

Ingen er så dum’ som vi.

Vi trekker inn til fortet for å spille.

Der er det nok av sol, det synes vi.

La andre folk få streve med å grille,

Mens makker, kort og venner gjør oss bli’.

De ser på oss som om vi sku’ vær’ rare:

No’n utesky og sommerredde dyr.

Men ingen trives mer enn vi, da.

Ingen trives mer enn vi.

Når endelig vi korta har i handa,

Og melder det vi makter og vi tør,

Er livet våres fylt av ”noko anna”:

Vi våger ofte mer enn det vi bør!

Vi melder over evne alle sammen,

Og håper på å vinne første pris.

Ingen er så go’ som vi, da.

Ingen er så go’ som vi.

Men av og til når tegna blir for tyd’li’:

At makker har lagt egg, det er nå klart!

Da spør vi hvorfor han har vært ulydig,

Og hvorfor han har meldt så jævli’ rart?

Han kan jo verken melde eller spille!

Og vet vel neppe heller hvem han er!

Ingen er så sur’ som vi, da!

Ingen er så sur’ som vi!

Men plutselig så får han ett trekk mere

Enn det de andre spillerne har fått.

Da vanker både hyggeord og glede,

Mens motparten har ansikter i grått.

Da er vi atter verdens beste venner,

Og hjertet står i sommernattens brann:

Ingen er så glad’ som vi, da!

Ingen er så glad’ som vi!

Vi takker SIB for årets fine sommer

Med innevær for oss som liker det.

Og for de fine spill som sikkert kommer

I sol og vind og regn og slaps og sne.

Vi glemmer alt det vonde når vi spiller

For bridgen den er din og min i dag.

Ingenting er bedr’ enn det, du.

Ingenting er vedr’ enn det.