Bridgekameratene
var i 1984 inne i sin 50. sesong, og blant jubileumsarrangementene var en
togtur klubbens styre arrangerte for medlemmene til Geilo, med spilling av
”togbarometer” på veien fram og tilbake.
Med bridgetog til Geilo
Av
Tid:
Lørdag 5. mai 1984 kl
09.59.
Sted:
Oslo
Sentralbanestasjon.
Vogn 2662 klar til
avgang med et sterkt lag: 44 spillere og en keeper.
Mål:
Ustedalen
Høyfjellshotell.
Fløyta lyder, og
alle er på plass. Spenningen er til å ta og føle på. Dette er den første
turnering av sitt slag i Norge, og kanskje i hele verden!
Dommeren skriker
ut sine ordrer idet laget nærmer seg Grefsen. Alle inntar
utgangsstillingen. Keeperen er på plass fra første stund: Pils kr 10,- og
mineralvann 5,-. Sterkere saker finnes også. Holder meg til vann foreløpig (i
går var også en dag osv.).
Makker går
sterkere ut: det gjelder å roe nervene opp mot Stryken. Selv er jeg mer
likeglad, og havner litt bak i feltet fra start. Har ingen sjanser i
bakkespurten opp mot Roa.
Skulle egentlig
vært et internt klubbarrangement, dette her. Men sesongen er på sitt mest
intense på denne tiden av året, så det er ikke lett å få mobilisert alle.
Derfor er også noen utenforstående invitert. Jeg kan se den ruvende skikkelsen
til tannlege Nising langt fremme, og må kjenne litt på visdomstanna. Sitter
godt fast ennå.
Ned mot Hønefoss
begynner vi å miste kontakt med hovedfeltet. Makker kjører jevnt med Ringnes,
og jeg merker at Solo ikke er tingen i dette feltet. Kjører inn litt
styrkedrikk, og føler meg mere med. Makker slapper bedre av etter hvert, og vi
begynner å dra i takt. Lenger fremme drar Nising - Koppang voldsomt, og ingen
klarer å henge seg på.
De ser ut til å ha
fått et avgjørende forsprang opp mot Flå, men de siste bakkene er harde. To
sjarmerende dameløpere forsøker å ta opp jakten, men de begynner å merke
tempoet etter hvert, og teknikken står ikke helt i stil med innsatsen.
Allikevel, de har gjort en formidabel innsats hittil.
Idet feltet nærmer
seg Nesbyen, kjører vi en runde mot damene. Makker har nå virkelig fått opp
dampen, og i siste kneika opp mot jernbanestasjonen, trår hun til så det
synger:
E K 9 8
E K D kn 8 7 5 3
-
8
N/NS
2 kløver starter
hun med. Fienden virket passivisert. 2 grand fra meg. 3 hjerter, synes makker.
Hun hadde tilsynelatende full kontroll over situasjonen. 3 spar ble svaret fra
den andre siden. Dermed la makker inn 8. gearet: 4 grand utløste det ventede
svaret 5 ruter fra andre siden, og nå våknet motparten opp med en dobling.
”Fienden har ruter ess” sang det i makker, og dermed stakk hun av med 7
hjerter. Sikker på suksess og bakkespurt-seier klappet hun kortene sammen, men
vedkommende på andre siden av bordet var ikke helt med, og kjørte videre med 7
grand! Nå ble det plutselig liv i Vest. Hun øynet en punktering hos
fienden, og etter en kort orientering fant hun at hun selv hadde
utspillet. Den røde lappen fortalte tydelig hva som hadde skjedd - og
kløver ess lå på bordet før noen fikk summet seg. Det hele så slik ut:
E K 9 8
E K D kn 8 7 5 3
-
8
6 3
kn 7 2
9 2
N/NS
4
K 10 9 7 5
D 6 4 3 2
E 9 7 2
K D kn 4
D 10 5 4
10 6
E kn 8
10 6 5 3
Øst ofret elegant
kongen under esset, men Vest oppfattet dette som Lavinthal, og trakk en spar i
neste stikk - fullstendig utkjørt etter all denne opphentingen. Vi ramlet flere
plasser tilbake, men litt styrkedrikk på slutten brakte oss allikevel opp i
hovedfeltet temmelig langt bak tetpuljen, men i alle fall foran makkers bedre
halvdel. Husfreden var sikret i minst ett døgn.
Søndag 6. mai kl
1300.
Annen etappe:
Nedstigningen.
Feltet er intakt,
men betydelig redusert. Alle er ved godt mot. Det så en stund ut til å
være slutt på den beste styrkedrikken, men så dukket det plutselig opp en kasse
til fra en hattehylle. Vi starter med internt familieoppgjør. Pang - pang.
Slagene hagler. Ingen advarsel for passivitet. 2-1 til fienden. Makker må ha
påfyll.
Lederparet har
motvind, og et par småuhell. Vi arbeider oss oppover i hovedfeltet, og forsøker
et utbrudd etter Gol. Det lykkes, takket være medvind og god assistanse fra
sidelinjen:
D 10 9 5
D kn 6 4 2
5
D 8 7
V/I
Makker i fokus
igjen. Vi er oppe på siden av et solid, men noe medtatt Oslopar. 1 spar, hører
makker foran seg.
Hun passer, og det
fortsetter 1 grand - pass - 2 ruter. Vær- og føreforhold er gunstigst mulige,
tenker makker, og stiger inn med 2 hjerter. 2 spar, kommer det bakenfra, og 3
hjerter fra den andre siden av banen. 2 passer fulgte, og plutselig akselererer
Øst til 4 spar! Etter to nye passer er det på nytt makker. Skal hun henge seg
på, eller forsøke en defensiv variant? Fienden har tydeligvis foretatt en
taktisk manøver, men man kan da ikke la seg vippe av pinnen så lett? En rød
lapp ligger omsider på banen, og etter tre passer, planter makker hjerter dame
på utspillsfeltet. Øst bretter fornøyd ned en rund 13-poengshånd, og medvinden
kjennes ikke fullt så kraftig ut lenger. Men Vest har tydeligvis
problemer, og når
røyken legger seg, er det blitt 2 sparstikk, 1 hjerterstikk og 1 ruterstikk til
forsvaret. Helt normalt, men ingen andre har funnet på å doble. Tetpuljen er
innkjørt!
Opp mot
Randsfjorden er fire par i utbrudd, og vi får en luke til resten av feitet ned
mot Grua. Er det ikke slutt snart, da?
Dommeren ser på
klokka. En runde igjen. Vi går ned i skuddstilling. Pang, pang - en nier
og to åttere. Men det er ikke nok! På skive 2 har Sethov - Pettersen skutt 3
innertiere, og dermed får de de rosa ledertrøyene. Hakadal - Nittedal -
Maridalen, det er ingen tid å gjøre det på. Vi kan bare legge oss på hjul
- løpet er kjørt! 2. plass var tross alt bedre enn forventet.
Premieutdeling
mellom Grefsen og Gamlebyen. Krystall. Alle er fornøyde. Også makker. Slått
husbonden med 200 poeng. Stakkars fyr!
Hvem skulle ha
trodd at NSBs kjedelige kupéer kunne egne seg til bridge? Men jo, bordene
er store nok til en mappe og ett askebeger, og en vogn klarer uten problemer en
15-bords barometerturnering. Ved andre arrangementer kjører man kanskje 6-7
timer, spiller bridge i 12-13, fester i 5-6, sover litt og bruker 6-7 timer på
hjemveien. Hvorfor ikke gjøre som Bridgekameratene: spille på veien opp og ned,
og bruke resten av tiden til hyggeligere ting?
Håper virkelig
ikke at dette var en engangsforeteelse!
Her ser vi
OSS-redaktør Willy Wangsmo i funksjon med topp bridgejournalistikk
i stikkordform (selvoppfunnet sjargong). Hvis en bare greier å
identifisere, er dette slett ikke uten en god posjon selvironi og humor: