Forord

Jubiléer har alltid vært viktige hendelser for Bridgekameratene og når det nå er tid for et nytt, følger det tradisjonen tro med en jubiléumsberetning. Styret og redaksjonen har først og fremst hatt som mål at beretningen skal være en verdig og varig markering av denne milepælen. Innholdet er en oppsummering av de ti klubbårene som er gått siden -forrige beretning, men like mye et stillbilde av Bridgekameratene i jubiléumsåret.

Klubben har vært gjennom mye motgang de siste ti årene. Hver gang har klubben reist seg og kommet enda sterkere tilbake. I jubileumsåret virker klubben mer livskraftig enn på lenge og både historien og fest-gleden er forsøkt beskrevet. Jubiléumsberetningen er også et sted hvor vi minnes Bridgekamerater som ikke lenger er blant oss, og denne gang er det dessverre flere enn noen gang før. Noen motganger er det ikke mulig å overvinne – sorgen er bare noe vi må lære oss å leve med som best vi kan.

Billedgalleriet viser også en sammen-setning av generasjoner som gjør det klart at Bridgekameratene er en både livskraftig og tradisjonsrik klubb på samme tid. Målsetningen har som alltid vært å få nye bilder av alle medlemmer i jubiléumsåret og et stort antall bilder er blitt tatt før og under spillingen på klubbkveldene. Alle som ikke har dukket opp på klubbkveldene er forsøkt tatt kontakt med via e-mail og telefon. Mange har sendt oss bilder (selv om vi har Martin Schancke m fl mistenkt for å sende inn bilder som er “noen” år gamle), og der intet annet har vært tilgjengelig har vi støvsugd både BINs og Tommys arkiver. Likevel er det noen det ikke har vært mulig å oppdrive bilder av. De vil måtte innfinne seg med å ha diverse “stand-ins” i -galleriet. Redaksjonen gjør oppmerksom på at enhver likhet mellom -original og “stand-in” er fullstendig tilfeldig.

Med dette ønsker redaksjonen alle Bridgekamerater et riktig godt jubiléum.

Rita Åse & Bjørn-Erik Bugge

Hilsen fra NBF

HILSNING TIL BRIDGEKAMERATENE

I ANLEDNING 70 ÅRS JUBILEET

Ved jubileer er det naturlig å se tilbake, men det er samtidig en god mulighet til å se på hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor. Særlig vil klubbene stå overfor -utfordringer når bridgen skal konkurrere om folks fritid, samtidig som -konkurransen åpner opp nye muligheter. Men det blir viktig at klubbene er med i arbeidet med å utforme bridgetilbudet.

For medlemmene er klubbene det første møte med organisasjonen, og tilbudet i klubbene vil være din målestokk på om du er fornøyd eller ikke.

På vegne av NBF gratulerer jeg Bridgekameratene med 70 års jubileet, og håper dere får en hyggelig markering av jubileet.

Gratulerer med dagen.

Med hilsen

NORSK BRIDGEFORBUND

Jan Aasen

president

Hilsen fra NBF Oslo

Til BRIDGEKAMERATENE

I anledning av 70-årsjubileet

På NBF Oslos vegne vil jeg gratu-lere klubben med jubileet. Jeg gjør dette med desto større glede ettersom det er en beundringsverdig stor og aktiv klubb som nå fyller år.

I jubileumsåret fremstår Bridgekame-ratene som Oslos største og mest aktive klubb med over 100 medlemmer. Klubbaktivitetene er mange og varierte og klubben fremstår også på flere måter som en -moderne klubb. Velredigerte nettsider med blant annet klubbavis er ett eksempel. Spille-stedet er lagt til Bridgesentret i Sporveisgata hvor alt er lagt vel til rette - uten at valgte ledere behøver å slite med arrangementene.

Blant klubbens medlemmer finner vi fremragende spillere, bridgelærere, turneringsledere og i alle fall én velkjent bridgejournalist og forfatter - noe som selvsagt styrker miljøet og gjør klubben attraktiv. På krets- og forbundsnivå finner vi ofte klubbens medlemmer som tillitsvalgte.

Et godt klubbmiljø har det alltid vært lagt stor vekt på å utvikle og opprettholde i Bridgekameratene. Vi har hørt om både sangkor og rebusløp. Fest-ene har vært mange og vellykkede - og det er ingen grunn til å tro at festen i anledning av 70-årsjubileet blir noe unntak.

Til lykke med festen og fremtiden.

For NBF Oslo

Tor Henriksen

Styreleder

Hilsen fra

Bridgekameratene

Kjære Bridgekamerater!

Bridgekameratene feirer et nytt jubile-um. 70 år er en anselig alder for enhver klubb, men heldigvis kan vi registrere at 70-åringen ikke bærer synlige preg av alderen. Tvert imot fremstår vi som mer offensive og vitale enn på lenge, og er nå kanskje den mest fremgangsrike klubben i kretsen.

Helt enkel har imidlertid ikke tilværelsen vært for Bridgekameratene gjennom de siste 10 årene. Vi var preget av nedgangen som rammet bridgen generelt og virksomheten i Bridgens Hus i Storgata spesielt. Det fremsto som et dristig grep da vi flyt-tet til Bridgesenter Vest, og vi mistet også medlemmer pga. flyttingen. Utviklingen har likevel vist at dette var en riktig beslutning. I dag tror jeg det er en enstemmig oppfatning at miljøet i klubben tjente stort på flyt-tingen. Medlemstilstrømmingen til Bridgekameratene og oppslutningen om klubbkveldene bekrefter dette.

Gjennom de siste årene har -styret lagt stor vekt på å leve opp til siste delen av navnet vårt. Det skal være hygge-lig å spille bridge på klubbkveldene våre, og styret har prioritert arbeidet med å kunne tilby et variert turnerings-program sammen med et godt sosialt miljø hvor alle skal føle seg velkommen.

Er så alt bare fryd og gammen? Ja, nesten, men noe kan alltids -forbedres. Vi ønsker at flere medlemmer engasjerer seg i klubbens styre og stell. Det blir lett de samme som går igjen. Med den fremgangen vi har nå, er det ikke farlig å stille opp for utvalg og styre...

I dag er det mange oppgaver og aktiviteter som konkurrerer om tiden. For mange er det derfor verken mulig eller ønskelig å prioritere sosi-ale aktiviteter i klubben utover de vanlige klubbkveldene. For å styrke den sosiale profilen ønsker styret å tilby aktiviteter også utover bridgen, men omfanget av slike aktiviteter må løpende vurderes i forhold til medlemmenes ønsker.

Det er tradisjon at jubileer skal feires i Bridgekameratene. Det skal vi også gjøre denne gangen, og jeg håper på stor oppslutning om jubileumsfeiringen av en livsfrisk 70-åring!

Ragnar Præsttun

Styreleder

Vi minnes

Ingen lever evig,

ei heller Bridgekamerater.

Selv om jubiléet er en tid for feiring et det like viktig å minnes de av våre -kamerater som ikke lenger kan delta.

Dere vil aldri bli glemt og vi drikker deres skål på jubiléet.

TORGER SOLHAUG

Medlem fra 1981, død 1994

Han spilte fast i klubben til han ble pappa i 1988. Etter det -representerte han klubben i kretskamper. Alle som har møtt Torger ved bordet vil huske hans behagelige fremtreden både under og utenom bridgen.

De av oss som kjente Torger godt, og som fikk gleden av å være hans nære venner, vil lenge føle tomhet og savn. Når vi en gang har klart å akseptere det uforståelige, vil vi imidlertid sitte igjen med minnet om hans smil og hans spøkefulle, men aldri flåsete tone. Vi vil huske et varmt og omtenksomt menneske som alltid tok seg tid og som var tilstede når man snakket med ham.

KÅRE KOPPANG

Medlem fra 1937, død 1994

Han gikk bort etter et langt sykeleie. Kåre begynte som konkurransespiller i bridgegruppen til Spartacus så langt tilbake som i 1936. Han var med på fusjonen med Bridgegruppen i Allers som ble til Bridgekameratene. Kåre var formann i Bridgekameratene fra 1954 til 1956. Han ble æresmedlem av klubben i 1974.

Som spiller var Kåre en av de aller fremste. Han spilte sammen med sin bror Toralv og spilte klubben opp i kretsens mester-serie i 1943. 30 år senere ble han nr 4 i OM og nr 13 i NM for par. Med sine 11 klubbmesterskap er Kåre en av klubbens beste spillere gjennom tidene. Brødrene Koppang var et begrep i Norgesbridgen.

ØYVIND SCHACH

Medlem fra 1966, død 1995

Allerede i 1968 ble Øyvind valgt til formann i festkomitéen, et verv mange mente han var valgt til på livstid. I realiteten varte perioden i 15 år – antakelig det lengste sammenhengende tillitsverv i klubbens historie.

Han ble tildelt hedersmerket ”Vil og kan” på jubiléumsfesten i 1984 og ble utnevnt til Æresmedlem i 1989. I mange år var han en av drivkreftene bak et årlig arrangement for klubbens vete-raner. Ved siden av sin administrative innsats var han hele tiden en ivrig utøver av aktiv bridge, både på klubbkveldene og utad.

Øyvind forsto tidlig betydningen av kameratskap og sosi-ale aktiviteter ved siden av det rent bridgemessige, og hans innsats har satt spor etter seg helt fram til våre dagers klubbkvelder, arrangementer og jubiléer.

EGIL WESTIN

Medlem fra 1982, død 1996

Egil var kanskje Bridgekameratenes stilleste og mest beskjedne herre, men de som lærte ham å kjenne litt bedre oppdaget fort et varmt hjerte og en gjestfri sjel. Han var glad i å spille bridge og kanskje like glad i røkkar. Ofte ble det spilt kort til langt uti de små timer og enda lenger hjemme hos Egil i Fauchalds gt på Fagerborg.

Egil var også kjent som en av de tre “husbukkene” fordi han sammen med Hans Garseg og Egil Edvardsen gjorde en kjempe-jobb med å pusse opp Bridgens Hus i Storgata for kretsen.

Selv om kortspill var en viktig del av Egils hverdag, var det utvilsomt barnebarna som var hans største glede de siste årene og han var meget stolt av dem. Egil, ditt stille vesen og beskjedne smil vil for alltid være savnet hvor Bridgekame-rater er.

HARRY JOHANNESSEN

Medlem fra 1987, død 1997

Det var med stor sorg og vemod at vi mottok melding om at Harry var funnet død i hjemmet bare tre måneder etter at hans hustru døde.

I bridgekretser var han best kjent under navet “Harry Brygga”. Helt fra sin ungdom var han en ivrig bridgespiller og var medlem av flere bridgeklubber, blant annet “Vienna” og -“Sinsen”, hvor han også ble klubbmester. I en periode vant han flere store turneringer og fikk mange premier.

Til klubben vår kom han i 1987 som makkeren til Hans Skaug. I 1990 ble de kretsmestre i A i Oslo Bridgekrets, og året etter spilte de i mesterklassen. Harry var en meget stødig og god spiller som er dypt savnet.

JORUNN ØSTLI

Medlem fra 1986, død 1998

Jorunn ble medlem i 1986 og ble tildelt klubbens Vil & Kan medalje i 1994 for sin utrettelige innsats for klubbens medlemmer og arrangementer. Hun var en uhyre positiv person, med en effektivitet og arbeidsinnsats som hadde vært en styrke for enhver klubb. Helt uselvisk ofret hun sin fritid på oss andre, og hva som mer er, hun hadde glede av det også.

Jorunn var aldri av dem som ropte høyest, men hun var den første til å låne ut et lyttende øre og en hjelp-ende hånd når behovet var der. Hun hadde alle de kvaliteter vi ønsker å finne hos en ekte Bridgekamerat og ga på sin lune og hyggelige måte inspirasjon til oss alle. Vi er alle stolt over å ha vært dine Bridgekame-rater!

ANDREAS BEHRENS

Medlem fra 1993, død 1998

Andreas var en utpreget stille og behersket gutt, men bortsett fra det var han en ekte Bridgekamerat. Han hadde en lun humor og det var alltid en fornøyelse å møte ham og hans makker Ole Aulid.

Andreas var på fottur via Gaustadtoppen, ble overrasket av tåke og døde av hjertesvikt mens han ventet på at været skulle klarne. Dessverre gikk han så altfor tidlig bort og da nyheten nådde klubben arrangerte sørgende klubbkamerater en ekspedisjon til Gaustadtoppen for å legge ned blomster der han døde. Du vil alltid bli husket og savnet, Andreas.

GEIR FAGERENG

Medlem fra 1984, død 1998

Geir Fagereng vokste opp i Bø i Vesterålen og utdannet seg til sivilingeniør i Bygg og anlegg på NTH.

Som så mange andre var han den første tiden i Oslo medlem av et bygdeungdomslag – i hans tilfelle Håløyglaget. På den tiden hadde dette laget en bridgegruppe som Geir ble sentral i. Flere av datidens medlemmer utviklet seg til svært habile spillere. Noen av dem spiller i dag i Bridgekameratene.

Han flyttet til Strømmen, der Geir raskt kom inn i det dynamiske bridgemiljøet. Han fikk blant annet med seg en parfinale. Men hans hovedinteresse i livet var sønnen. Han var svært aktiv i farsrollen, og var uhyre stolt da sønnen gikk helt til topps i en kunnskapskonkurranse på TV. Jeg (Hans Jørgen Bakke) ble godt kjent med Geir på ”Maurhola”, Arvid Valentes hytte øverst i Sirdal, der åtte venner hver høst samles for å spille krypcasino med litt bridge og god mat attåt. Geir var et avholdt medlem av gjengen. Livet som alenefar og ingeniør med lange dager og mye ansvar tok nok på. På et foreldremøte på sønnens skole fikk Geir et massivt hjerteinfarkt som han ikke overlevde.

OLE ERIK AULID

Medlem fra 1983, død 2000

Ole Erik (”Lorrik” – slik Ole snakket) Aulid kom fra Toten og ble født inn i en familie der alle spilte bridge. Han startet sin bridgekarriere på 60-tallet. Etter hvert ble han mer interessert i turnerings-ledelse og regnskap, og gikk gradene i faget helt til han ble forbundsautorisert. Han var i en lang periode en av de mest aktive og etterspurte turneringslederne i landet, og han har vært turner-ingsleder i NM for par. Ole satt i mange år i styret for Oslo Bridgekrets og han var en effektiv og vel ansett oppmann i en tid da det var en virkelig tung oppgave, med nesten daglige arrangementer. Det var for han som samlet sammen og rekonstruerte håndbokens statistikkdel, med listen over vinnerne av kretsens allehånde turneringer, etter at dette hadde blitt neglisjert i en årrekke.

Vi husker Ole som et usedvanlig utadvendt og omgjengelig menneske, alltid blid og glad i festlig lag, og med en sans for humor som skaffet ham mange venner. Hans siste offentlige opptreden var å spille Senior-NM sammen med sin kjære bror Per i den første Bridgefestivalen i Skien sommeren 2000. Ole Erik Aulid gikk bort så alt for tidlig samme høst.

ODD ERIK NANSEN

Medlem fra 1992, død 2001

Odd Erik var en sann Bridgekamerat med stor gjestfrihet og enda større hjerte. Mest kjent i bridgemiljøet i Norge var han nok for sitt årlige arrangement og hjertebarn: Turneringen på Kampesæter. Turneringen var viden kjent for bridge av varierende kvalitet og nogo attåt og var kanskje landets mest sosiale turnering.

Han var en travel herre med mange jern i ilden. Blant annet var han glad i å spille golf og under en runde med noen bridgevenner gikk det ikke bedre enn at han måtte se sitt første utslag forsvinne inn mellom trærne. Odd Erik utbrøt lakonisk: “Vel, jeg har alltid vært en skogens mann.”

Dessverre ble det noe mindre aktivitet på klubbplanet etter hvert. Av og til var det likevel noen som klarte å lokke ham med på en spillekveld og selv i en så sosial klubb som Bridgekame-ratene ble det en merkbart høyere stemning ved hans blotte nærvær.

PÅL HAGA

Medlem fra 1988, død 2002

De fleste av oss kjente Pål som en eminent bridge-spiller med blant annet 5 NM-finaler siden 1995. Han ble også tatt ut til landslaget til Nordisk mesterskap i 1998, men måtte dessverre melde avbud. Han var også en av Bridgekameratenes aller mest trofaste klubbspillere og satt også to år som formann i klubben.

Pål hadde mye plager og smerter gjennom mange år. Likevel var det nok ingen, heller ikke Pål selv, som forsto hvor alvorlig det var. Kreftdiagnosen fikk han bare to uker før han døde, men selv da trodde både vi og Pål selv at det bare var et tidsspørsmål før han ville være tilbake ved bordet. Han meldte seg blant annet på til Oslomesterskapet fra sykesengen.

Det er vanskelig å finne de rette ordene når noen blir revet bort så altfor tidlig. Det finnes kanskje heller ikke noen riktige ord i en slik situasjon når livet viser seg så urettferdig og utfallet så meningsløst. Det som i alle fall er sikkert er at vi ble alle fattigere onsdag 13. februar 2002.

KNUT SJØMÆLING

Medlem fra 1997, død 2002

Knut gikk så altfor tidlig bort på grunn av kreft ved juletider 2002. Knut var det man kan kalle et multitalent. Han var sjåførlærer og en av de riktig gode spillerne på vestlandet, men flyttet til Oslo i 1997 og begynte å spille i Bridgekameratene da han traff sitt livs store kjærlighet, Eirin Halvorsen.

Knut hadde et sprudlende og alltid godt humør, og var en allsidig entertainer med en god sangstemme og en virtuos behandling av klaveret. Da han ikke lenger kunne arbeide som sjåførlærer, viste han en helt ny side av seg selv da han ble bridgelærer. Han var en av de mest glitrende bridgelærere vi har sett i dette landet, for han hadde en egen måte å sjarmere og engasjere alle sine elever på.

Ikke minst viktig: Knut var en bridgemakker som forsto hva det betød å være en hyggelig makker. Han hadde forstått at ved å gjøre makker god, ble paret godt.

Vi kommer til å savne Knut svært lenge, for han var en mann som satte varige spor etter seg til tross for at han neppe hadde en eneste uvenn her i livet.

KJELL ARNE NÆSS

Medlem fra 1966, død 2003

Kjell utgjorde sammen med Øyvind Schach paret som populært gikk under navnet “Nest-sjakk”, et par som var livsfarlig for alle, ikke minst for dem selv. Han fikk da også en rekke hederlige plasseringer i klubbridgen og representerte også klubben i kretsmesterskapet for lag i en årrekke.

Det ble fort klart at Kjell var som skapt for festkomitéen, hvor han tjenestegjorde 18 år i strekk. Kjell mottok “Vil og Kan”-medaljen i 1994 og hans devise var: “Når du fester er du størst - når du tier er du tørst”. Kjell satte alltid kameratskap og sosial aktivitet i høysetet og han var en ekte Bridgekamerat som aldri sa nei når det var behov for en hjelpende hånd.

GEIR NÆRLAND

Medlem fra 1978, død 2004

Geir Nærland døde i mars etter kort tids sykdom. Han rakk akkurat å fylle 60 år, og etterlater seg hustru, 3 voksne døtre og barnebarn. Geir var opprinnelig fra Rogaland, men kom til Oslo etter å ha fullført sine studier ved NTH.

Han spilte fast i klubben fram til 1992, men etter at han flyttet til Drøbak ble det stort sett bare spilling på klubbens kretslag fram til 1999.

Geir var en grundig analytiker som på vanskelige spill ofte fant fram til de rette løsninger. Han var et tenkende menneske, og både som bridgespiller og privat var Geir en helstøpt person som det alltid var hyggelig å være sammen med.

Jeg (Jan Fjellvang) ser med stor glede tilbake på bridgeinvita-sjoner til -Drøbak med hans kone Kari som glimrende vertinne. Og jeg vil også sterkt savne Geir og våre halvårlige spilleturer til Sirevåg på Jæren. I sorgen over hans alt for tidlige bortgang føler jeg sterkt med hans familie. Det har vært en udelt glede å kjenne Geir, og jeg lyser fred over hans minne.

Fra arkivet

Redaksjonen har i anledning

jubileet foretatt noen dypdykk i klubbens omfattende arkiver.

Det har i den forbindelse vært

morsomt å se hvordan enkelte

ting har endret seg betydelig

over tid, mens mye er så godt

som uforandret.

Fra generalforsamlingen for 50 år siden har vi sakset følgende fra årsberetningen fra sesongen 1953-54 ført i pennen av ingen ringere enn Hans Skaug:

“Som ved klubbmesterskapet i de siste sesonger ble konkuransen avviklet i dobbelt serie med 28 deltagende -spillere (7 bord). Turneringsleder var Lindstad. Han gjennomførte mester-skapet på en meget bra måte -tiltross for at han flere ganger ble satt i vanskel-ige situasjoner ved deltag-er-nes ujevne frammøte. La oss for -framtia gå inn for den linje at vi altid stiller ”reserve” når vi selv er forhindr-et fra å delta. Herved vil turnerings-utvalget få et lettere arbeid og få anledning til å variere i oppsetningen av de forskjellige konkurranser.

Mesterskapet ble denne gang meget spennende da det var uvist helt til siste spillekveld hvordan den -endelige premieliste ville se ut. Flere av konkurrentene skiftet om ledelsen i sammendraget og det ble tildels store forskyvninger fra spilleaften til spilleaften.

Klubbmesterne Granli – Koppang lå fra begynnelsen av et stykke ned på sammendraget, men ved sitt jevne og sikre spill arbeidet de se -stadig lenger og lenger fram. Før siste spilleaften lå de på en sikker 2. plass, men gikk så helt fram og ble årets klubbmestre etter meget god innsats. -Utvilsomt vårt beste makkerpar gjennom -sesongen.”

Vi har også valgt å gjengi regnskapet fra samme år i sin helhet i faksimile. Her er det verd å nevne at medlems-kontingenten ble betalt månedsvis og var 3 kroner. Det vil si 24 kroner pr sesong (8 måneder): Justert for pengeverdien er jo det langt høyere enn dagens kontingent uten at det er meningen å sette griller i hodet på dagens styre av den grunn.

I 1960 (!) feiret Bridgekameratene sitt 25 års jubileum. På grunn av at alle protokoller fra klubbens første år forsvant under krigen da klubbens daværende sekretær ble arrestert av tyskerne, har det hersket en del usikkerhet rundt når klubben ble stiftet. I 1960 opererte klubben med 1935 som stiftelsesår og i mars 1962 nevnes det i protokollene at klubben feirer 30 år i sesongen 1964-65 og det ble vedtatt å oppnevne et jubileums-utvalg (de var ute i god tid den gang!). Jubileet ble feiret i 1964 og siden har 1934 vært brukt som stiftelsesår.

I forbindelse med jubileet i 1960 ble det skrevet ikke mindre enn to artikler i Morgenposten 12. og 19. mars og vi har sakset følgende utdrag:

“Bridgekameratene bærer sitt navn med rette, en solid vennekrets er sveiset sammen gjennom 25 år. De 52 kortene var magnetene som trakk, men det ble etter hvert den gode kameratslige ånd som gjorde mandags-kveldene så tiltrekkende at alt annet har måttet vike. Men så har også klubben hatt gode ledere som har vist veien, det er ikke så rart at Josef Mathiesen, Kristiansen og Pedersens gode eksempel har båret frukter med den innstilling de og de mange andre i administrasjonen har hatt til det essensielle i en klubb. Som styret også sa det i sin velkomst til deltagerne i -jubileumsturneringen: Noen større bragder i konkurransene kan vi vel ikke skryte av. Det som er hovedsaken er å komme sammen med gode kamerater og koble ut hverdagens mas og kjas med en hygge-lig bridge.

Ja hyggen i klubben, og samholdet, kan vi ikke nok prise, sier formannen, Paul Kristiansen og viseformannen, Harry Pedersen under en liten prat. Mandagskveldene i klubben har vi gledet oss til gjennom alle år og det er ikke mange gangene vi har måttet utebli. En gang holdt det forresten hårdt sier Pedersen:

Jeg lå på sykehuset, og da jeg ikke fikk komme ut lørdag, så det mørkt ut for mandagskvelden. Hele søndagen spekulerte jeg på hvorledes det skulle kunne gå an å slippe ut tidsnok til å møte kameratene i bridgen. Mandag morgen tok jeg mot til meg da visitten kom: Jeg kan vel få reise hjem i dag, jeg – spurte jeg overlegen. Han stusset, så på meg et øyeblikk og så kom det: Ja, De kan godt det. Spør om en var glad.

Du var forresten ille ute, du også en gang, vender Pedersen seg til -Kristiansen.

Ja det var slik at kona skulle ha en liten og så kom det naturligvis så på tverke at den lille meldte sin ankomst en mandag ved middagstid. At jeg følte meg i et dilemma er mildt sagt. Men kona var grei hun, det var ikke vanskelig for henne å lukte lunten og så løste hun vanskeligheten ved ganske enkelt å si: Ja, du får naturligvis gå på bridgen, jeg skal nok klare å komme på klinikken. Og slik gikk det.

-— — —

Jubileet vil bli feiret på Nordre -Skøyen Hovedgård lørdag 7. mai. Da skal også damene være med, slik som de pleier når klubben tradisjonelt fester hvert 5. år.”

Ja, enkelte ting har som nevnt endret seg. Klubbkveldene var altså på -mandager på den tiden!

Til klubbens forsvar skal det nevnes at de hadde ett kvinnelig medlem på denne tiden, fru Märthen Gaarder.

1994 - 2004

Fra Sole til Randsvangen

60 års jubiléet ble feiret på -

idylliske Sole hotell ved Krøderen på ekte Bridgekam-manér.

Ti år senere skal vi nå feire på like -idylliske Randsvangen. Mye har skjedd i Bridgekameratene i løpet av denne tiden og dette er et forsøk på å rekapitulere noe av det.

Tekst: Tor Inge Iversen og Bjørn-Erik Bugge

Foto: Rita Åse

Røykeloven

Røykeloven gjorde for alvor sitt inntog i perioden og heller ikke -Bridgens Hus og Bridgekameratene ble spart for konfrontasjoner i dens kjølvann. Krets og klubb prøvde flere fantasi-fulle forslag til løsning. Røyking kun tillatt på annet hvert bord var en av ideene, kun annen hver runde var et annet forslag og kun annen hver halvtime et tredje. Ingen av -forslagene tok hensyn til verken røykernes eller ikke-røykernes behov på en tilfredsstillende måte og ingen av dem var i tråd med røykeloven heller.

Til slutt var det ingen vei utenom. Røykelovens forbud mot røyking i spillelokalet måtte håndheves, og kretsen bygde et røykerom slik at de som måtte røyke hadde et sted for det. For ikke-røykerne fungerte dette tilfredsstillende da man fikk et røykfritt spillelokale og klubben begynte å merke et tilsig av spillere som ellers ikke hadde orket klubbkveldene. For røykerne ble tilbud-et på spillekveldene vesent-lig redusert. Noen av røykerne meldte seg da også ut av klubben i protest mot det de oppfattet som -urettferdig behandling av et styre de mente -had-de opptrådt unødvendig -firkantet.

Løsningen med røykerom har imidlertid en ulempe som rammer både røykere og ikke-røykere. Den deler det sosiale miljøet i klubben i to i store deler av klubbkveldene, ved at røykerne benytter de fleste anledninger både mellom rundene og som blindemann til å forsvinne inn i ”gasskammeret” for å få ”frisk luft”. Dette er et fenomen som er like aktuelt på mange andre plan i dagliglivet og konstruktive forslag til løsninger vil sikkert bli mottatt med takk av både bridgeklubb og samfunn for øvrig.

Fra Bridgens Hus til

Bridgesenter Vest!

Målt i oppslutningen på klubbkveldene begynte Bridgekameratene 10-års perioden bra med rundt 15 bord i snitt, men relativt raskt begynte det å dale. Ved årtusenskiftet var vi mange kvelder nede i 6 og 7 bord. For en klubb som i glanstiden måtte si nei til opptak av flere medlemmer fordi spillelokalene ikke kunne ta mer enn 20 bord var dette en situasjon som måtte tas alvorlig. En av tingene som fikk skyld-en for nedgangen var at miljøet var blitt dårligere og lokalene måtte med rette eller urette ta mye av skylden for det.

Bridgesenter Vest startet nå opp i ”nye” lokaler i Sporveisgata. Eierne prøvde å dra med seg Bridgekame-ratene som leietakere fra dag en, men Bridgekameratene takket nei til det første frieriet i 2000. Året etter kom et nytt tilbud og nå konkluderte årsmøtet med at tilbudet var så godt at vi ikke lenger kunne si nei. I tillegg var det blitt mer og mer sannsynlig at Bridgens Hus ville bli solgt og at vi uansett snart ville måtte finne et nytt sted å spille.

Etter flyttingen var det en rask og merkbar bedring i både -trivsel, medlemstall og opp-møte. Denne posi-tive utviklingen har bare fortsatt. Bridgekameratene har det siste året sjelden hatt mindre enn 14 bord pr spillekveld, totalt antall spillere som har vært innom klubben siden opp-start sesongen 2002-2003 er 240.

God økonomi

Økonomien er som resultat av oppblomstringen på medlems- og spillesiden meget god. 70-års jubileumsfeiringen i 2004 har fått både styrets og årsmøtets velsignelse til å spise av kassen.

Sosiale aktiviteter

Jubileumsfestene har alltid vært store og populære arrangementer. I stor grad skyldes dette de forskjellige jubileumskomitéer som ikke bare har skapt en hyggelig ramme rundt arrangementene, men også har forhandlet frem en økonomisk pakke som ikke ruinerer de medlemmene som deltar. Odd Moripen har gjort en glimrende jobb som sjefsforhandler ved de siste jubileer. Til årets jubiléum ble forhandlingsteamet styrket med Christel Gundelach og resultatet har blitt om mulig enda bedre.

Årsfestene, inkludert Lagkamp mot Karlstad Bridgeklubb, stagnerte i den siste perioden på Bridgens Hus, men etter to årsfester i Bridgesenter Vest, med rebusløp og andre spillopper i forkant av feiringene kan det trygt sies at Bridgekameratene kan det med å feire seg selv.

Spesiell takk til Øystein Gulliksen, vår kjære konkurranse- og rebusmaker som snart må få være annet enn arrangør.

Sportslig innsats

Bridgekameratenes damer er vel de som har markert seg best i spilling utenfor klubben. I SM for damer er de stadig oppe på de øverste plassene. Sølvi Beate Østmoe deltok og ble nr 2 i Nordisk Mesterskap for damer i 1998. Anne-Lill Helleman har deltatt på damelandslaget både i EM- og VM-sammenheng og Siri Sandsmark har blitt Norgesmester for damer sammen med et annet daværende medlem, Grethe Syvertsen.

De siste sesonger har kun to lag repre-sentert klubben i NM-lag. Flere av de beste medlemmene er aktive også i andre klubber og har ofte representert disse. Suksessen har uteblitt for de deltakende Bridgekamlag med noen ærlige unntak. I 1997 gikk Bkam 1 bestående av Harald Nordby, -Henning Hellemann, Torbjørn Andvik og Knut Erik Robertsen til finalen. I 1998 gikk Åge Salin, Petko Napetov, Jan Løvfall og Sven Erik Nilsen til finalen. Erik Rynning var med på laget som tok 1. plass i Nordisk sist sommer.

Pål Haga var nok den Bridgekamerat med størst sportslig suksess i hjemlige turneringer i perioden. Sammen med sine makkere (bl a Arve Farstad) vant han en rekke av de største lag- og parturneringene i Norge de siste årene.

Klubbavisen OSS

OSS, klubbens avis, laget for og av medlemmene, startet perioden med brask og bram. Liv Ulveseth hadde som redaktør i året fram til 60 års jubiléet lagt listen høyt ved å utgi avisen i ny og forbedret utgave hver spillekveld. Nå var det Willy Wangsmo som skulle overta og Forman-nen, Ayatoll-aen og Klubbsangens far, Tommy -Sandsmark, berømmet den nye redaktør i slike ordelag i sommernummeret av OSS 1994 at prestasjons-angsten kunne ha rammet de fleste av OSS, og som Willy selv sa: og det før han hadde fått gitt ut et eneste nummer.

Willy Wangsmo var et funn for klubb-avisen. Ikke bare fulgte han opp Tommys forhåndsberømmelse, han overgikk den. Willys øye for bridge og verden rundt Bridgens Hus (Dovrehallen) ble til mange minneverdige nummer av OSS. Det var hardt å være Willys makker eller motspiller i de tider. Alle ”egg” ble beskrevet og utlevert på neste spillekveld, men når sant skal sies, vanket det godord også. Verden rundt Bridgens Hus fikk også sitt. Øystein Gulliksen og Willys uforglemmelige artikler om Bridge og EU grep fatt i den politiske debatten med både innsikt og bridgehumor.

Da Willy etter to meget gode år ved OSS-roret takket for seg som -redak-tør var det ikke lett å tenke seg en erstatter. Stein Midthun gjorde alle spådommer om et dårligere produkt til skamme, da han sammen med sin og klubbens kjære Lidvor i de to påfølgende år påtok seg jobben som redaktør. OSS levde videre og kom ut hver uke med bridgestoff på høyt klubbplan.

En følelse av utbrenthet kom -sigende inn over de øvrige medlemmer av redak-sjonen når også Stein la inn årene. Klubbavisen er nå redusert fra ett nummer hver spillekveld til ett nummer i året, Sommer-OSS, som hele perioden egentlig har vært Styrets invitasjon til en ny bridge-sesong.

Mye av det stoffet som kom ut i den ukentlige avisen blir fortsatt levert, men nå på internett. Bridgekamerat-enes hjemmesider inneholder både resultatservice og informasjon om klubben og klubbens gjøremål. Internettsidene våre innebærer faktisk at resultatservicen er blitt bedre enn tidligere. Både kveldsresultatet og OSS-toppen er normalt oppdatert og lagt ut på nettet i løpet av dagen etter spillekvelden. Kveldsresultatet inneholder i tillegg spillstensiler fra hvert enkelt spill fra både A- og B-puljen. For de som ikke er ”på nett” har dessverre servicen blitt noe dårligere og bridgeartikler og annet redaksjonelt stoff er nok også savnet. Kanskje vi vil se en bedring også på dette til neste jubiléum.

Optimisme

Klubben har de siste 10 år vært gjennom både oppturer og nedturer, men i det vi passerer 70 år ser det lysere ut enn på lenge. Bridge-Norge har over flere år opplevd sviktende oppslutning om turneringer og klubbkvelder. Internett har for alvor meldt seg som en konkurrent til klubbene og må nok bære en del av ”skylden” for redusert oppslutning. På tross av dette lever Bridgekameratene videre og ser ut til å trives med økende oppslutning og høyt trivselsnivå med mye smil og latter på klubbkveldene. Det viser at vi virkelig har noe spesielt som det er verdt å ta vare på i årene framover. Lykke til, alle nåværende og framtidige Bridgekamerater!

Når Bridgekam jubilerer

Er det noe vi kan i Bridgekameratene, er det å jubilere! Selv har vi nok ikke vært med på de tidligste jubileene, men kan faktisk huske å ha jubilert forholdsvis kontinuerlig da Bridgekam fylte 45, 50. 55, 60 og 65 år. Men det har vært jubilert lenge før dette også.

Tekst: Tommy Sandsmark

Mel.: Odd Aimar Moripen

Klubbens 10-års jubileum ble eksempelvis feiret i Moritz’ lokaler. Dette skjedde 14. desember 1945, og grunnen til dette litt forsinkede første runde jubileum, var naturligvis krigen. Middagen besto av fersk suppe, avkokt torsk, oksekjøtt med grønnsaker og dessert. Underholdningen etter middagen var musikk ved to av klubbens medlemmer, -Marcus og Bosse Stang. Kveldens store overraskelse var Leif Juster, som kom etter kaffen og underholdt.

I 1960 (se “Fra arkivet”, red anm) feiret klubben sitt 25 års jubileum på Skøyen Hovedgård. Forut for festen var det en jubileumsturnering, ledet av den legendariske festløven Jan Dørumsgaard.

Klubben hadde sine opp- og -nedturer, og det er faktisk ikke rent sjeldent at klubben har vært i ferd med å gå i grus. Meget alvorlig var det i midten av 70-årene, og Hans Skaug forsto ikke minst at noe utenom det vanlige måtte til for å få klubben på fote igjen.

På denne tiden var det knappe 5 bord i klubben, stort sett relativt gamle gubber, som spilte hver mandag på Kaffistova i Storgata. Elna Schach møtte trofast opp hver eneste uke, og serverte kaffe og hjemmelagede kaker, slik hun hadde gjort det i nesten en mannsalder allerede. For dette sosiale tiltak ble Elna gjort til æresmedlem i 1978, uten engang å kunne forskjellen på kløver 2 og ruter 4. Etter at hun ble æresmedlem gikk hun for øvrig begynnerkurs, og spilte med stor entusiasme i B-puljen, fortsatt uten å vite noe om nevnte forskjell.

Men poenget var altså gamle gubber, og stikkordet for Hans Skaug var ”ungdom”! Han tok kontakt med Gaute Kolsberg, og lurte på om han kunne tenke seg å begynne å spille i Bridgekameratene og gjerne ta med seg noen venner fra Akademisk BK. Gaute fikk med seg Johan Fredrik Monrad, Knut Hellem og Odd Aimar Moripen, og vips, så sank gjennomsnittsalderen betraktelig, mens spillernivået økte i begge klubbene! Klubben hadde på dette tidspunkt kun en spillende dame, og da Tommy Sandsmark ble fisket på samme måte i 1977, kom han samtidig trekkende med en hel rekke unge og på den tiden relativt dårlige spillere av begge kjønn fra ”Debutanten”, krets-ens nybegynnerklubb, som Tommy ledet. Dette var starten på en vekst-periode, og i 1979 var Bridgekame-ratene en av de største klubbene i landet og hadde en medlemsmasse som besto av nesten 50 % kvinner. Dette gjorde det mulig å feire årsfester og jubileer slik at man kunne danse med andre enn kjerringa. Det er alltid artigst å kunne feste uten å måtte nyte medbragt.

45 års jubileet ble feiret i 1979 i- -Fagerborg Selskapslokale. Det ble utnevnt 3 æresmedlemmer. Hans Skaug, Paul Kristiansen og Olaf -Koppang. Som vanlig startet også denne festen i stilige og høytidelige former, og den endte med at enkelte medlemmer tok seg helt ut og ble først funnet nærmest -bevisstløse flere timer etterpå i kleskott og garde-robeskap.

Klubbens aktivitetsnivå økte enormt i perioden 1979-84. Det vi hadde inntil da var julebord og årsfest. I 1979 gikk starten for en annen populær jubileumstradisjon: weekendturer med rebusløp, natursti, lagkamp og fest. I de første årene var det LO-skolen på Sørmarka som var målet for disse populære arrangementene, men etter hvert ble -arrangementet flyttet til Jeløya. l 1980 startet en mix-turnering med fest og dans etterpå, som var et fast innslag i mange år, men som dessverre ikke lenger blir arrangert så ofte. Fra 1980 har klubb-avisen OSS - Over Stokk og Stein - kommet ut. Navnet fikk avisa etter utlyst konkurranse og den som fant på navnet var Ole Roar Opsahl.

Klubbens første rebusløp gikk til -Sørmarka, og den siste rebusen lød: ”1000 fisk”. Svaret var naturligvis ”Mål”. Laget til Hans Skaug svarte ”Sværsvann”, som de hadde kjørt forbi. Ingen hadde noen fullgod forklaring på hvorfor det skulle være nøyaktig 1000 fisk der, og ingen spurte om hvem som hadde vært nedi vannet og talt. Ved start ble det opplyst at kjørte kilometer talte med, og det var sikkert en del -bilister som trakk på øyenbrynet da lag Sandsmark kom ryggende gjennom Klemetsrud-krysset for å spare noen usle kilometere.

Da vi flyttet til Jeløya ble det innført praktiske oppgaver i tillegg til rebusene, og vi kan ikke for vårt bare liv glemme Gøril Holviks litt -klagen-de forsikring overfor dommerne om at ”Men jeg er helt sikker på at meite-marken min levde senest borti -svingen der!”

Under naturstien var en av øvelsene stafett med en penn festet med snor rundt livet. Etter å ha løpt et lite stykke, skulle pennen dyppes nedi en tom flaske. Det var strålende sol, og alle deltagerne var beskjef-tiget med å heie fram alle under denne øvelsen. Det som var en riktig fest-lig aktivitet ble nærmest hysterisk morsomt da lag Nising (Berge Nising, Knut-Erik Robertsen og Sandsmark, alle rundt 300 tonn dødvekt) skulle i ilden. Problemet var nemlig at snoren var lik for alle, hvilket resulterte i at mens alle andre lag hadde pennen dinglende ned mellom bena, kunne nevnte lag pryde seg med pennen i høyde med buksebaken. Når de så skulle huke seg ned for å få pennen ned i flasken, utgjorde de et særs komisk syn fra de rette vinkler.

I flere år var vi på reisefot, både på båtturer til Danmark og i bil til vennskapsklubben i Karlstad, noe som resulterte i årvisse -klubbkamper både der og her. Vi vant alltid hjemme, og tapte nesten alltid borte.

På en av dansketurene ble det festet hardt på turen nedover. Vi tok inn på hotell og strøk av gårde med buss til en dansk kro der vi hadde bestilt lunsj. Maten var god, men antagelig-vis ble det litt for lite -drikke, for daværende og evig selvvalgte formann i festkomitéen, herr Øyvind Schach, bød på flere runder med øl og snaps. Dette ble han naturligvis veldig populær på.

Vi nøler ikke med å ile til med -følgende opplysninger: Festkomiteen hadde på denne tiden initiert salg av lodd på klubbkveldene slik at de hadde en egen festkasse. Det var nok ingen god sak for revisjonen at ingen visste noe som helst om hvor mye penger det til enhver tid var i festkassen, men flere medlemmer hadde sikkert en relativt begrunnet mistanke om at i hvert fall noe av overskuddet ble brukt på -forfriskninger under de mange, hyggelige festkomitémøtene. Under den nevnte lunsjen i Danmark var det nok denne kassen som d’herrer Schach og Næss i festkomitéen delte så rundhåndet ut fra. Etter den søte kløe kom imidlertid den sure svie. De nevnte herrer fra festkomitéen ble innkalt til kroens kontor for å gjøre opp.

Sjokkerte vaklet de deretter bort til styret og kunne nesten gråtkvalt berette at ”siden de hadde bydd på så mange forfriskninger, var dessverre ikke festkassen tilstrekkelig for å dekke regningen!” Hans Skaug måtte igjen trå til og dekke et ikke ubetydelig mellomlegg.

Senere tok man bussen tilbake til hotellet hvor alle spilte en bridgeturnering, dvs alle unntagen -klubbens daværende formann som var ”noe” påseilet. Etter turneringen strøk man på byen, og hadde middag i et lokale som var som skreddersydd for nettopp våre behov. Her kunne man nemlig bestille hele kasser med pils servert direkte oppå bordet. For ordens skyld plikter vi å opplyse om at det også ble servert alkohol på båten hjem, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. I hvert fall det vi kunne huske fra den!

I 1984 skulle klubben feire det første virkelig store jubiléet, nemlig 50 år. Da var det turneringsutvalget dannet en samarbeidsgruppe med Akademisk BK, og klubbens første store internasjonale lagturnering så dagens lys. Noel Mikalsen og Ole Erik Aulid var medlemmer av denne -gruppen, og skreddersydde et datasystem som var teoretisk utarbeidet av -Tormod Clemetsen og Runar -Lillevik fra -Akademisk BK. Sammen med Odd Aimar Moripen og Jan Male ble det brukt hundrevis av nattlige timer på dette systemet før turneringen startet. Denne turneringen var i mange år klubbens flaggskip utad. Samme år utvidet vi den årlige parturneringen fra en til to dager.

I jubileumsåret ga vi ut en jubileums-beretning for første gang siden 1969, med Gaute Kolsberg, Odd Aimar Moripen og Hans Skaug i redaksjonen. Den nå så berømmelige togturen til Geilo ble arrangert dette året, og var et meget spesielt arrangement.

Vi leide en jernbanevogn av NSB og spilte bridge fra Oslo til Ustaoset. Tok inn på hotellet der, hvor vi spiste, drakk og festet. (5 stykker møtte ikke til middag, og vi ble merkelig nok ikke ønsket velkommen tilbake av hotelledelsen.) Dagen etter kom vognen ”vår” med Bergenstoget, slik at vi kunne fortsette annen del av bridgeturneringen. -Premieutdelingen ble foretatt mellom Grefsen og -Gamlebyen. Selve reisen ble episk beskrevet i jubileumsskrivet av Leif-Erik Stabell, og er vel noe av det -morsomste som er blitt skrevet i norsk bridgejournalistikk. Hans beretning starter slik:

”Tid: Lørdag 5. mai 1984 kl 09.59.

Sted: Oslo Sentralbanestasjon.

Vogn 2662 klar til avgang med et sterkt lag: 44 spillere og en keeper.

Mål: Ustedalen Høyfjellshotell.

Fløyta lyder, og alle er på plass. Spenningen er til å ta og føle på. Dette er den første turnering av sitt slag i Norge, og kanskje i hele verden!

Dommeren skriker ut sine ordrer idet laget nærmer seg Grefsen. Alle inntar utgangsstillingen. Keeperen er på plass fra første stund: Pils kr 10,- og mineralvann 5,-. Sterkere saker finnes også. Holder meg til vann foreløpig (i går var også en dag osv).

Makker går sterkere ut: det gjelder å roe nervene opp mot Stryken. Selv er jeg mer likeglad, og havner litt bak i feltet fra start. Har ingen sjanser i bakkespurten opp mot Roa.”

Selve jubileumsfesten foregikk i Speilsalen på Grand Hotell i Oslo. Der hadde klubben like gjerne leid inn Stein Ingebrigtsens orkester (far til Christian). Det var 120 -deltagere og menyen var: Skalldyrsalat i -tartelett, antilopemedaljong, -fritert -camembert og karamellpudding. John Mathisen og Odd Aimar Moripen ble æresmedlemmer. Under -middagen ble det etter initiativ fra Hans Skaug innstiftet en ny -tradisjon, ”Vil og Kan-medaljen” (et hederstegn av lavere grad). De første resipienter var: Torbjørn Andvik, Alf Petter Pettersen, Bjørn Johansen, Gaute Kolsberg, Øyvind Schach og Tommy Sandsmark.

Hvis noen nå tror at vi i gamle dager bare festet og drakk, så er jo egentlig det helt korrekt. Men innimellom så spilte vi faktisk litt god bridge også. Fra 1977 hadde vi ett lag i 1. divi-sjon, vi hadde 1-2 lag i mesterpuljen i kretsen, og i 1983 ble Torbjørn -Andvik og Alf Petter Pettersen klubbens første Norgesmestre for par. Torbjørn gjentok denne bedriften noen år etter sammen med Peter Marstrander.

Vårt høye aktivitetsnivå tæret etter hvert på noen av klubbens medlemmer, slik at togturer og Danmarkstur mistet livets rett. Også bridgereisene til Karlstad led samme skjebne etter noen år. Interessen for å arrangere alle de tingene vi drev med sank like sikkert som Titanic, og medlemstallet gikk sakte, men sikkert nedover.

I 1989 gikk imidlertid 55-års jubileet av stabelen på Sundvollen Hotell ved Tyrifjorden med over 100 -mennesker til stede. Øyvind Schach og Ottar Dahle ble æresmedlemmer. -Opplegget var det vanlige: natursti på stedet, røkkar og bridge med etterfølgende festmiddag. For dem som tror at slike fester gjør seg selv, har vi en noe overraskende opplys-ning. For å få prisene ned på et for klubben akseptabelt nivå hadde jubileumskomiteen presset hotellet ganske kraftig på priser, og alt forløp etter planene. Men hotellet hadde dessverre ingen forståelse for Bridgekameratenes åpningstider, og stengte kranene og baren allerede kl. 02.00. Bridgekame-ratene lot seg imidlertid ikke stenge av, og hentet seg medbragt moro på flasker i et hei dundrende nachspiel i hotellets nedre gemakker. Dette falt ikke i så fryktelig god smak, og vi ble nok ikke ønsket spesielt velkommen tilbake der heller.

Etter en tid med raskt synkende deltagerantall på klubbkveldene, ble Tommy Sandsmark valgt til formann. Sammen med et oppegående styre ble trenden snudd, og under 60 års jubileet, som ble avholdt på Sole Hotell ved Krøderen var det igjen over 100 mennesker til stede. Hotellet, som vi okkuperte fullstendig, hadde altfor liten matsal. Igjen var opplegget natursti, røkkar og bridgeturnering. Lidvor Midthun og Gaute Kolsberg ble æresmedlemmer og Leif Jansen, Unni Mikkelsen, Jorunn Østli, Jan Male, Ole Roar Opsahl og Kjell Næss ble ikledd ”Vil og Kan”. Dette året så en ny tradisjon dagens lys, idet seremonien ved hederstil-deling ble innført som en ridderordning. Selve seremonien er delvis seriøs og delvis sjikanerende, med usaklige begrunnelser og opplesing av mer eller -mindre mindre pene, men helt eller delvis sanne deviser. Et par eksempler:

Ole Roar Opsahl:

”Du legger nok egg

og går dine beter,

men ingen kan spise

flere poteter!”

Gaute Kolsberg:

”Som “Jernmann”

var du først til Grand;

som Nielsen

var du først på pilsen!”

Jubileumsberetningen ble laget av Gaute Kolsberg, Randi Skjæran og Liv Ulveseth, mens Rita Åse var grafisk formgiver og fikk klubbens -sølvmerke som ikke-medlem. Dansegulvet var altfor lite, så det ble mer drikking enn dansing. Merkelig nok ble vi -ønsket velkommen tilbake.

Fra 1997 og utover var det relativt dårlig fremmøte på klubbkveldene, og miljøet på Bridgens Hus var -mildest talt dårlig. Dette førte til at da vi i 1999 fylte 65 år på Refsnes Gods på Jeløya, var vi bare ca. 60 gjester. Igjen var det natursti, -røkkar og bridge. I naturstien satte Tor Inge Iversen uoffisiell verdensrekord i styrkekast, idet ruter 7 landet 15,5 meter unna. Under premieutdelingen for røkkarturneringen uttalte Øystein Gulliksen: ”Det var 14 mann med, og Terje Berg ble nr 15!” Tommy -Sandsmark ble æresmedlem med devisen:

”Din latter er høy

og bridge er din sport.

I en sfære av støy

er du best uten kort!”

Trond Kleiven, Jan Fjellvang, Arild H. Johansen, Eva Hagen og Tor Inge -Iversen fikk ”Vil og Kan”. Før stormesteren leser opp devisen leser han gjerne opp en begrunnelse, som fra tid til annen kan være riktig intrikat, sannferdig og/eller fornøyelig. For Eva Hagen ble det eksempelvis lest opp:

”Eva har som flerbarnsmor -overbevist alle om at hun både vil og kan!”

Også her hadde jubileumskomitéen presset hotellet en smule på prisene, noe som resulterte i en noe mangelfull bemanning fra hotellets side under middagen. Det hele gikk kjempetregt, og etter 4,5 timer ved bordet var betjeningen (de to som jobbet) klar for kaffeservering. Det var da jubileumskomiteens formann hadde fått mer enn nok. Han stormet ut på kjøkkenet og beordret betjeningen til å sette seg, og serverte så all kaffen helt alene på under 10 -minutter!

Så er vi da endelig fremme ved årets jubileum. Bridgekameratene fyller i år 70 år, og alle de pussige og morsomme episodene som kommer til å skje i år, vil vi ganske sikkert kunne lese om i senere jubileumsskriv. Man kan si hva man vil om Bridgekamerat-ene, men kjedelig har vi det hvertfall ikke!

MEDLEMMER

Bridgekameratene hedRer

I Bridekameratene har vi to hederstegn. Høyest rager æresmedlemskap som tildeles medlemmer for fortjenestefullt arbeid innen klubbens administrasjon og for hedrende representasjon utad.

Det andre hederstegnet er “Vil og Kan” medaljen som tildeles medlemmer som har bidratt betydelig til klubbens sportslige og sosiale aktiviteter eller har vist fremragende prestasjoner i aktiv bridge.

Tildelinger skjer under en høytidelig seremoni og kan best beskrives som et møte i losjen med någå attåt. Det hele er pakket inn i en stor porsjon humor og hver kandidat blir beskrevet i en devise, dvs et kort smedevers som ikke nødvendigvis er snilt.

æresmedlemmer

HANS SKAUG (1979)

Hans Skaug har helt siden innmeldelsen i 1950 gjort en stor innsats for Bridgekameratene. l 7 år var han klubbens formann og i lange perioder har han vært turneringsleder. Ingen har gjort så mye for klubben som Hans Skaug. Hans innsats har også gitt resultater. Det er tvilsomt om alle de nye spillerne som etter hvert har kommet til klubben og bygd den opp til hva den står for i dag, ville gjort det uten hans store selvoppofrende innsats. Hans Skaug er også en meget sterk spiller. Han har blant annet 10 klubbmesterskap. l NM par i 1973 ble han nr. 13 sammen med Kåre Koppang. Hans ble æresmedlem i 1979. Etter dette er han dessuten blitt æresmedlem i OBK-KløverKnekt og har meget fortjent mottatt NBFs fortjenestemerke.

ELNA SCHACH (1978)

Elna Schach har ved sin oppofrende personlige innsats ved alle arrangementer gjort klubben store tjenester. l en årrekke møtte hun opp på klubbens spilleaftener og fungerte som vertinne uten noen form for vederlag. Hun var gift med en av klubbens andre æresmedlemmer, Øyvind Schach, som dessverre er gått bort. Elnas innsats har også gitt klubben midler i perioder der klubbkassen må sies å ha vært heller slunken. Som første kvinne ble hun i 1978 utnevnt til klubbens 10. æresmedlem, uten i det hele tatt å ha spilt et kort der! Etter dette tok hun bridgekurs, og spilte i klubben i noen år.

JOHN MATHISEN (1984)

John Mathisen ble medlem i Bridgekameratene i 1956. Han markerte seg tidlig som en villig og ivrig admini-strator som lot seg benytte av klubben. Hans virksomhet spenner over hele registeret av tillitsverv, fra materialforvalter til formann. Gjennom sine 5 år som turneringsleder i klubben, og gjennom 5 år som viseformann og 3 år som formann har han gjort en kjempejobb.

Ved siden av sin administrative innsats har han hele tiden vært en ivrig utøver av aktiv bridge, både på klubbkveldene og utad. Han har flere gode plasseringer i eksterne turneringer, og han har vært med på å nå 5. runde i NM klubber. Gjennom stor personlig innsats har han gjennom en årrekke skaffet klubben mengder av førsteklasses materiell, noe som har spart klubben for store utlegg og som har lettet arrangementet av klubbens interne og eksterne turneringer i betydelig grad. John Mathisen ble æresmedlem i 1984.

ODD AIMAR MORIPEN (1984)

Odd Almar Moripen ble medlem i Bridgekameratene i 1975 og kom umiddelbart med i administrativt arbeid. Han har sittet i turneringsutvalget i en årrekke og var formann i klubben fra 1989 til 1991. Han har også hatt verv som nestformann i to perioder. Han har nedlagt et kjempearbeid for stadig å gjøre klubbens eksterne og interne arrangementer både teknisk bedre og mer attraktive for klubbens medlemmer.

På det sportslige plan har han hele tiden utmerket seg. Han er klubbmester 6 ganger og som representa-sjonsspiller har han gjort en fremragende innsats med flere kretsmesterskap i A-klassen og flere sesonger i mesterklassen. l tillegg kommer gode resultater i NM par og en rekke topplasseringer i åpne turneringer. Odd ble æresmedlem i 1984.

OTTAR DAHLE (1989)

Ottar Dahle ble opptatt som medlem i 1950. Han har vært materialforvalter og i 1954 og 1955 var han nestformann. Han har også hatt en rekke andre tillits-verv.

Ved siden av sin administrative innsats har Ottar vært en ivrig utøver av aktiv bridge både på klubbkveldene og utad. Han har vunnet en rekke klubbturneringer, og har flere ganger vunnet sin klasse i KM-lag og ble i 1963 kretsmester i C. l tillegg har han flere gode plasseringer i eksterne turneringer.

Ottar Dahle har vært en av støttespillerne i Bridgekame-ratene gjennom snart 45 år. Han har trofast stilt opp hver eneste bridgekveld, han har gjort sin innsats på det administrative plan, han har representert klubben på en utmerket måte utad og stilt opp på klubbens andre arrangementer. Ottar ble æresmedlem i 1989.

LIDVOR MIDTHUN (1994)

Lidvor ble medlem i 1980 og allerede på årsmøtet 1981 ble hun valgt inn i festkomiteen. Lidvor har siden hatt verv for klubben gjennom 13 år. Hun har vært medlem og formann i festkomiteen, medlem av turnerings-ut-valget, redaktør av OSS i to perioder, sekretær og nestformann i styret og var formann 1991 - 1993.

Lidvor har vært ansvarlig for gjennomføringen av Jeløya-utflukter og deltatt i arrangementet av klubbens eksterne turneringer hvert år siden starten i 1984. Og akkurat her er vi kanskje ved kjernen i Lidvors virke for klubben: det enorme bruk av sin tid for at klubben i hennes hjerte skulle gjøre det bra utad, slik at alle skulle trives og at alle skulle føle seg hjemme både ved bridgebordet og til fest.

Hun har deltatt på stort sett alle klubbkveider gjennom 14 år helt til helsen satte en stopper for det, og representert klubben utad i både KM lag og NM lag. Lidvor har gjennom sitt vesen og sitt virke for klubben fremstått som en sann Bridgekamerat.

GAUTE KOLSBERG (1994)

Med Gautes inntreden i Bridgekameratene i 1975 kom starten på ”ungdomslinjen”. Gaute kom tidlig med i administrativt arbeid, og som jurist interesserte han seg spesielt for justeringer av klubbens lover. Med sin interesse for journalistisk arbeid var han også hovedmannen bak OSS som utkom første gang i 1980. Han var redaktør for Jubileumsberetningen ved 50-årsjubileet i 1984 og også for Jubileumsberetningen ved 60-årsjubileet i 1994.

Gaute har vært nestformann i en periode og var formann 1980-82. På det sportslige plan var Gaute en meget lovende junior med blant annet representa-sjonsspilling for Norge. Han har vært klubbmester en gang, har flere kretsmesterskap for lag i A-gruppen og har spilt i 1. divisjon i flere sesonger. Gaute har gode resultater fra NM par og har vunnet en rekke større parturneringer. Gaute er kjent som en meget fantasifull bridgespiller og alle er herved advart fra å foreslå ”kurs-spilling” i sene nattetimer.

TOMMY SANDSMARK (1999)

Tommy Sandsmark ble medlem av klubben i 1977. Han har hatt en rekke styreverv og var klubbens leder fra 1993 til 95. Tommy ble raskt en fryktet bridgespiller, både av motspillere og makkere. Han kom til NM--finalen for par allerede i 1978 og ble klubbmester i 1983 sammen med Arild H Johansen. Tommy er en utpreget sosial gutt og var fast inventar på alle arrangementer, blant annet som toastmaster og opphav til både klubbsang og -rop. Han ble tildelt “Vil og Kan”-medaljen i 1984.

Helt fra starten i 1984 var Tommy en av drivkreftene bak Bridgekameratenes par- og lagturneringer. Tommy gjorde seg også bemerket utenfor klubben og var med på starten av BIN i 1976 der han overtok som eier og utgiver i 1984. Han har vunnet en rekke priser som bridgejournalist i inn- og utland. Han er æresmedlem av Norsk Bridge Presse og ærespresident i International Bridge Press Association, der han var president i 6 år.

Vil og kan medaljen

1984 Torbjørn Andvik

1984 Gaute Kolsberg

Som ”Jernmann”

var du først til Grand;

som Nielsen

var du først på pilsen!

1984 Tommy Sandsmark

Din latter er høy

og bridge er din sport.

I en sfære av støy

er du best uten kort!

1984 Ole Roar Opsahl

Du legger nok egg

og går dine beter

men ingen kan spise

flere poteter!

1984 Jan Male

Selv om du har

hverken hode eller hale,

skal du fra nå

hete ”Gale-Male”!

1984 Unni Mikkelsen

Når Mikkel er nøden,

er størst nærmest.

Ditt virke er best,

og ditt hjerte er varmest!

1994 Jan Fjellvang

Du er vår trompet

når noe går galt:

som en nordlandsk potet

kan du brukes til alt!

1994 Eva Hagen

Slank som ei lilje og flammende rød.

For Choiret OSS du alt betød.

Det er’ke no’ galt med Hagen:

du har stadig noe i magen!

1999 Tor Inge Iversen

En offisér med tanke for andre.

En innstilling ingen kan klandre.

Til tross for din manglende manke

er lunta di kort som hos Schanche!

1999 Arild H. Johansen

Det er soleklart som dagen:

du har en president i magen!

I klubben er du langt i fra skurken,

til tross for at du ble kalt ”Gurken”!

1999 Trond Kleiven

En datafreak fra Volda

sier aldri nei til ”Skål, da!”

Når du etter Brun-natten vågner,

har du drag på damer fra Frogner!

Statistikk

Klubbmestre i

Bridgekameratene

1951 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1952 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1953 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1954 Karsten Granli - Peter Koppang

1955 Karsten Granli - Peter Koppang

1956 Olav Myran - Yngvar Petersen

1957 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1958 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1959 Hans Skaug - Kristian Gaarder

1960 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1961 Hans Skaug - Hird Berentz

1962 Kåre Koppang - Hird Berentz

1963 Kjell Moen - Knut Hjelde

1964 Thoralv Koppang - Kjell Moen

1965 Hans Skaug - Gunnar Homble

1966 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1967 Kåre Koppang - Thoralv Koppang

1968 Hans Skaug - Gunnar Homble

1969 Hans Skaug - Gunnar Homble

1970 Ame Olsen - Rolf Greni

1971 Hans Skaug - Gunnar Homble

1972 Leif Sørensen - Ottar Dahle

1973 Kåre Koppang - Hans Skaug

1974 Øystein Olsen - Fred Østgård

og Einar Olsen - Ragnar Haraldsen

1975 Hans Skaug - Ragnar Frøshaug

1976 Hans Skaug - Ragnar Frøshaug

1977 Gaute Kolsberg - Johan F. Monrad

1978 Knut Hellem - Odd Aimar Moripen

1979 Hans Skaug - Kåre Koppang

1980 Knut Hellem - Odd Aimar Moripen

1981 Henning Hellemann - Johan F. Monrad

1982 Knut Hellem - Odd Aimar Moripen

1983 Tommy Sandsmark - Arild H. Johansen

1984 Noel Mikalsen - Odd Aimar Moripen

1985 Noel Mikalsen - Odd Aimar Moripen

1986 Pål Aakre - Rune Nordstrøm

1987 Noel Mikalsen - Odd Aimar Moripen

1988 Olav Storli - Øyvind Brudevold

1989 Kjell Moen - Knut Skinnemoen

1990 Pål Haga - Noel Mikalsen

1991 Kjell Moen - Terje Pedersen

1992 Pål Haga - Knut Skinnemoen

1993 Åge Salin - Petko Napetov

1994 Pål Haga - Noel Mikalsen

1995 Knut Bull - Einar Hansen B: Tommy Sandsmark – Trond Kleiven

1996 Stig Drangsholt - Anton Gunnarson B: Geir Bonsaksen - Lars Rasch

1997 Øyvind Ludvigsen - Pål Haga B: Bjørn Lunde - Øivind Sletvold

1998 Petko Napetov – Åge Salin

B: Hans Skaug - Leif Larsen

1999 Pål Haga - Arve Farstad

2000 Jan Langøy - Jan Frode Karlsen

2001 Bjørn-Erik Bugge - Jarl Johansen

2002 Geir Brekka - Tommy Sandsmark

2003 Bjørn-Erik Bugge – Hans J. Bakke

og Terje Berg – Trond Kleiven

Årets bridgekamerat/

Osstopp-vinner

1994 Noel Mikalsen

1995 Pål Haga

1996 Anton Gunnarson

1997 Terje Berg

1998 Pål Haga

1999 Pål Haga

2000 Pål Haga

2001 Bjørn-Erik Bugge

2002 Bjørn-Erik Bugge

2003 Terje Berg

2004 Anton Gunnarsson

Bridgekameratenes

ledere gjennom tidene

1934 - 45 Oscar M. Hansen

1945 - 47 Karsten Granli

1947 - 49 Erling Flesvig

1949 - 52 Paul Kristiansen

1952 - 54 Bergraf Antonsen

1954 - 56 Kåre Koppang

1956 - 58 Harry Pedersen

1958 - 60 Paul Kristiansen

1960 - 62 Peter Koppang

1962 - 65 Hans Dahl

1965 - 67 Peter Koppang

1967 - 69 Paul Kristiansen

1969 - 71 Per Ljøner

1971 - 74 Bjørn Johansen

1974 - 78 Hans Skaug

1978 - 80 John Mathisen

1980 - 82 Gaute Kolsberg

1982 - 85 Hans Skaug

1985 - 88 Ole Roar Opsahl

1988 - 89 Arild H. Johansen

1989 - 91 Odd Aimar Moripen

1991 - 93 Lidvor Moripen

1993 - 95 Tommy Sandsmark

1995 - 97 Jan Fjellvang

1997 - 99 Trine Furunes

1999 - 01 Pål Haga

2001 - 02 Tommy Sandsmark

2002 - 03 Arild H. Johansen

2003 - ? Ragnar Præsttun