Resipienter av Vil og Kan-medaljen

som er blitt borte for oss.

Også resipienter av Vil og Kan-medaljen kan gå bort, slutte å spille bridge eller rett og slett bli borte fra klubben. Ikke desto mindre fortjener de å bli nevnt for sin uegennyttige innsats for Bridgekameratene gjennom tid:

Alf Petter Pettersen (1984)

Alf Petter Pettersen ble medlem i 1977. Han fikk Vil og Kan-medaljen under henvisning til originalstatuttenes pkt. 3b, derved at han i 1983 ble klubbens første Norgesmester for par.

Senere har Alf Petter falt ut av Bridgekameratenes medlemsarkiv. Han har ikke opprettholdt sitt medlemskap og heller ikke vist noen vilje til å spille bridge.

Bjørn Johansen (1984)

Bjørn Johansen ble medlem i 1959. Han fikk Vil og Kan-medaljen under henvisning til originalstatuttenes pkt. 3a. Han var klubbens formann fra 1971 til 1974 og har dessuten innehatt en rekke andre tillitsverv. Han har alltid stilt opp for klubben.

Bjørn ble svært opprørt over at han ”bare” fikk ”Vil og Kan” og ikke ble tildelt æresmedlemskap under 50-års jubileet på Grand Hotell i 1984 og han meldte seg øyeblikkelig ut av klubben samme kveld. Dessverre har ingen sett ham siden.

Øyvind Schach (1984)

(† 1995)

Øyvind ble medlem i 1966. Han fikk Vil og Kan-medaljen under henvisning til originalstatuttenes pkt. 3a. Øyvind har i særlig grad bidratt til klubbens sosiale miljø gjennom et mangeårig virke som formann i festkomitéen. Han har alltid stilt opp for klubben.

I 1994 ved klubbens 60-års jubileum ble statuttene og seremonien forandret, og fra dette år inngår Vil og Kan-medaljene i Bridgekameratenes Ridderskap, med statutter og en seremoni som er samordnet dette. Samtidig ble det innført ridderbrev i en sølvramme, som ble gitt til hver resipient, og alle resipienter fikk sin orden ved sverdslag og med en (litt syrlig eller små-ondskapsfull) devise.

Kjell Næss (1994)

(† 2003)

Kjell Næss ble medlem i 1966.

Via uoffisielle kilder kom det fort fram at Kjell var som skapt for festkomitéen, noe som øyeblikkelig førte til 18 sammenhengende år i denne komitéen.

Vi husker alle Kjell med loddboka i hånden på klubbkveldene, en innsats for at festene våre skulle bli billigst mulig.

Kjell har helt til det siste vært en trofast sliter på klubbkveldene, der han sammen med Øyvind Schach dannet paret som så populært ble kalt ”Nest-sjakk”, et par som var livsfarlige for alle, inklusive dem selv.

Kjell har en rekke meget hederlige plasseringer fra klubb-bridgen, og har representert Bridgekameratene i KM for lag i en årrekke.

Kjell har alltid satt kameratskap og sosial aktivitet i høysetet, ved siden av det rent bridgemessige. Han er en ekte bridgekamerat, som aldri sier nei der det trengs en hjelpende hånd.

Devise:

Når du fester

Er du størst!

Når du tier

Er du tørst!

Jorunn Østli (1994)

(† 1998)

Jorunn ble medlem i 1986.

Hun ble klubbens materialforvalter på årsmøtet samme år, en stilling hun hadde i to år. Deretter ble hun valgt til medlem av turneringsutvalget i 1988, og der sitter hun ennå (1994). I 1991/92 satt hun i valgkomitéen.

Jorunn har hvert eneste år siden hun kom inn i klubben jobbet med begge Bridgekameratenes eksterne turneringer, og har vært blant dem som har nedlagt mest tid i selve avviklingen av turneringene.

Jorunn er en uhyre positiv sjel, hvis effektivitet og arbeidskraft ville være en styrke for enhver klubb. Hun har helt uselvisk ofret sin fritid på oss andre, og hva som mer er, hun har hatt glede av det også.

Jorunn er ikke blant dem som skriker høyest, men hun er førstemann til å låne bort et hjelpsomt øre og en hjelpende hånd når det trengs. Hun har alle de kvaliteter vi ønsker å finne hos en ekte Bridgekamerat, og på sin lune, hyggelige måte gir hun inspirasjon til oss alle. Vi er stolte over også å være dine Bridgekamerater!

Devise:

Du tar ei styggdom i din munn,

Og din protest er stille.

Men – rolig vann har dypest grunn:

Du fikk det som du ville!

Leif Jansen (1994)

Leif ble medlem av klubben i 1980.

Hans første verv i klubben kom i 1983, da han ble valgt til medlem av turneringsutvalget, og dessuten til formann i valgkomitéen. På årsmøtet i 1984 ble han valgt til klubbens kasserer, en jobb han arvet etter Olaf koppang.

Samtidig arvet han også Kopppangs innstilling til det å være kasserer, nemlig at ”klubbens kasse bør forvaltes slik man forvalter sin egen lommebok”!

Det var i Leifs 8 sammenhengende år som kasserer usedvanlig vanskelig å få noe ekstragavant ut av klubbens kasse, og han gjorde sin jobb med byråkratens nitidige nøyaktighet og selvoppofrende arbeidslyst.

Leif har vært klubbens representant på kretsting, og gjort et stort arbeid for klubbens eksterne turneringer i mange år.

Leif er en glad gutt, og en usedvanlig dyktig og behagelig arbeidspartner. Han ahr i mange år vært stjernelærer for nye bridgespillere i Oslo, og har helt til de siste årene vært en hyggelig klubbsliter, som anså klubbkvelden for å være ukens høydepunkt. Etter at han stiftet familie og ble avdelingsdirektør i Kyst-direktoratet, har hans utvilsomme talenter gått mer i retning av familieforøkelse og jobb enn mot det grønne bord, men vi vil aldri gi opp håpet om at Leif igjen ser lyset, og finner tid til oss en kveld i uken.

Leif er enda en av disse mange, trauste soldatene som har ofret svært meget fritid på sin bridgeklubbs alter.

Devise:

Du drakk for hver en pris,

Kystbyråkrat Dr. Svendsen.

I dag: et levende bevis:

Alkohol svekker ei potensen!

Leif har flyttet ut av Oslo, og bosatt seg på Ski. Han deltar sporadisk i bridgeturneringer der, etter hva vi har hørt, men det er bridgekamerat du egentlig er, Leif!