Vinjes trumfsignal
W. B. Herseth
Helge Vinjes
signalprinsipper er forlengst kjent verden over, etter at hans banebrytende bok
”Presisjonsmotspill” i Terence Reeses oversettelse ble utgitt både i England og
USA. Mindre kjent her i landet er Vinjes nyeste landevinning - de epokegjørende
signaler i trumffargen. Grunnen til at
jeg her tar opp disse trumfsignalene er at de teknisk sett er helt selvstendige
signaler og derfor kan brukes av spillere som forøvrig ikke spiller
"Vinje".
Helt siden Whistens
dager har signalteknikken i trumffargen innskrenket seg til det gamle - mer
eller mindre fordelaktige - trumfekko, som av og til kan gi spilleren
verdifulle opplysninger, hvilket jo ikke er meningen. Her har Vinje gått nye veier og hans nye
trumfsignal bygger på følgende prinsipp:
Enhver fordeling av
en farge består av partall (likt antall kort) eller oddetall (ulikt antall
kort). En renons regnes som partall og
dermed blir det følgende fordelingstyper:
0 - 2 - 4 - 6 - (partall)
1 - 3 - 5 - 7 - (oddetall)
Analyserer en disse
fordelingsmønstrene er det innlysende at enhver farge som jo består av 13 kort,
nødvendigvis må bli fordelt rundt bordet:
a) enten som 3 farger med
oddetall og 1 farge med partall
b) eller som 3 farger med partall
og I med oddetall.
Andre muligheter
foreligger ikke. Men da hver hånd også innholder 13 kort, vil nøyaktig samme
prinsipp også gjelde en hånds fordeling.
En hånd med 4-3-3-3 fordeling inneholder som vi ser 1 farge med partall
og 3 farger med oddetall. Tar vi
fordelingen 4-4-3-2 så ser vi at denne hånd innholder 3 farger med partall og 1
farge med oddetall. Ta en hvilken som
helst fordeling av en hånd og De vil se at det ikke finnes noe unntak fra disse
prinsippene.
Disse prinsipper har vært lite påaktet før en så skarp analytiker som
Helge Vinje satte dem i system da han skapte sitt nye trumfsignal. Den epokegjørende nyhet er at trumfsignalet
til Vinje ikke lenger innskrenker seg til å markere lengden i trumffargen, men
i stedet viser håndens samlede fordelingsmønster.
Det er en landvinding i forsvarsspillet fordi en spiller jo alltid ser
sin egen og blindemanns hender. Når en spiller også får rede på
fordelingsmønsteret på makkers hånd, så finner han relativt lett ut
fordelingsmønsteret på spillerens skjulte hånd. La oss se hvorledes Vinje
klarer å få dette til:
Vinje innfører følgende signalregel:
a) Høy-lav markering i trumffargen viser at hånden har 1 farge med
partall og 3 farger med oddetall.
b) Lav-høy markering i trumffargen viser at hånden har 1 farge med oddetall
og 3 farger med partall.
Enkelt og genialt.
På grunnlag av
disse enkle signaler kan makker fastslå fordelings-mønsteret på begge de
skjulte hender så snart han får identifisert den ene fargen med partall (a)
eller den ene fargen med oddetall (b).
La oss kalle denne enslige fargen for singelfargen.
Hvis det er
trumffargen som er singelfarge, er fordelingsmønsteret for de 3 øvrige farger
dermed gitt. Hvis derimot trumffargen
ikke er singelfarge vil
a)
fordelingsutspill eller
b) fordelingskast i ”nøkkelfargen” avklare det hele ganske snart under
spillets gang, hvis da ikke
c) fordelingen kan utledes av meldingene.
Bridgejournalister over hele verden er organisert i The
Førstemann ute var en av verdens absolutte toppspillere, sveitseren '
Jean Besse som i sin bridgespalte i journal de Geneve ga sine lesere følgende
eksempel:
E
10 9 5 4
E
10 9 5
kn
2
kn
2
6
D kn 3 S/I
K 10 5 4
K 10 5 4 3
Vest Nord Øst Syd
2
NT
pass 3 kl pass 3
sp
pass 5 sp pass 6
sp
pass pass pass
Vest spiller ut sp
6 (Øst kan neppe ha noen sparhonnører når Vest har hele 9 hp). Spilleren tar for 2 sparhonnører (han har
åpenbart 5 spar) og spiller så 3 ganger hjerter som bringer Vest inn. Hva skal så Vest returnere - ruter eller
kløver?
Jean Besse tar for
seg 2 mulige fordelinger på Østs og Syds hender:
a) 3
2
7
4 2
9
8 7 6
9
8 7 6
K D kn 8 7
K 8 7
E D 3
E D
b) 3
2
7 4 2
9
8 7 6 3
9
8 7
K
D kn 8 7
K
8 7
E
D
E
D 3
Poenget er at Vest må returnere den fargen hvor Syd bare har 2 kort,
fordi Syd har avkast for en taper på bordets fjerde hjerter. Skulle Vest komme
til å spille opp til Syds E-D i den farge hvor han har 3 kort, vil han vinne,
mens han går bet hvis Vest spiller opp til den fargen hvor Syd har E-D dobbel!
Jean Besse har dermed gitt sine lesere et tilsynelatende uløselig
motspillsproblem som grunnlag for å introdusere Helge Vinjes nye Trumfsignal.
Etter kort å ha redegjort for prinsippene for dette, viser han imidlertid hvor
enkelt Vinjes trumfsignal løser Vests problem:
I eksempel a)
spiller Øst sine 2 trumf i rekkefølge sp 2 - sp 3 som forteller at han har en
farge med oddetall og følgelig 3 farger med partall. Oddetallsfargen må
nødvendigvis være hjerter hvor Øst har fulgt farge 3 ganger. Følgelig må Øst ha fordelingen 2-3-4-4. Det betyr igjen at Syd har fordelingen
5-3-3-2. Altså skal Vest returnere kløver.
I eksempel b)
spiller Øst sine 2 trumf i rekkefølge sp 3 - sp 2. Dette-forteller at han har 1
farge med partall og 3 farger med oddetall.
Da Øst åpenbart har dobbelton i trumf, må hans fordeling være 2-3-5-4
(han kan ikke ha 3 ruter og 5 kløver etter Syds 2 grandåpning) og følgelig har
Syd fordelingen 5-3-2-3. I dette
tilfelle skal derfor Vest returnere ruter. IBPA-Bulletin bragte hele Jean
Besses analyse.
Dr. George
Rosenkrantz fra Mexico, skaperen av Romex-systemet og en anerkjent toppspiller,
fulgte etter med en meget rosende omtale av Vinjes trumfsignal. I en artikkel i IBPAs Bulletin skrev han:
”Fascinert av Helge Vinjes nye trumfsignal bestemte jeg meg for å teste det
sammen med Eddie Wold, min makker i The National Open Pairs at Houston” -
hvoretter han gir et par eksempler på hvordan trumfsignalet gjorde motspiller
lettere. Det ene eksemplet var:
E
5
K
D 3
D
10 7 5 2
E
9 6
Wold Rosenkrantz
K 8 7 6 D kn 10 3 2
8 6 4 S/A 10
2
8 4 K kn 9
K 10 7 5 D 3 2
9 4
E
kn 9 7 5
E
6 3
kn
8 4
Kontrakt 4 hj. Utspill ru 8. Utspillet ble dekket med
tieren, knekten og Esset. Så fulgte 3
ganger trumf og ruterskift som bragte Rosenkrantz inn på knekten. ”Hvilken
farge skal jeg skifte til?” spør Rosenkrantz, og fortsetter: "Spørsmålet
er: Har Syd 3 spar? - i så fall må jeg spille spar. Eller har han 3 kløver? i så fall må jeg
angripe i kløver til tross for at mens sparspill er ”safe” så vil kløverspill
kunne gi spilleren sjansen til å vinne tre kløverstikk.
På trumfspillet
hadde Wold markert 1 farge med oddetall, og dette måtte være i trumf. Hvis spilleren hadde 4 spar og bare 1 kløver,
kunne han ha stjålet 2 spartapere fordi han da ikke behøvde å godspille
ruterne. Dessuten var det overveiende
sannsynlig at Wold hadde 4-4 framfor 6-2 i de sorte fargene. Følgelig måtte Syd ha 3 kløvere og 2 spar. Derfor returnerte jeg kløver i visshet om at
sparskift ikke kunne bete kontrakten, mens det var en mulighet i kløver. Det stemte, mens et ,
safe" sparskift bare ville holdt
spilleren nede på 4 trekk.”
Den kjente engelske
bridgeekspert E. P. Cotter (som har skapt Cotterkonvensjonen) er like
begeistret. I sin bridgespalte i
Financial Times skriver han: ”For 20 år siden hadde Helge Vinjes
fordelingssignaler en dyptgående innflytelse på forsvarsspillet. I sin nye bok har han betydelig utvidet hele
signaliseringsteknikken. Det er en meget
interessant bok, men bare, la meg fastslå det, for eget interesserte
bridgespillere, og for bruk i turneringer sammen med en like interessert fast
makker. jeg er meget imponert av sekvensutspillene mot grand og for andre
utspill som ”gir telling”. Så det er ingen tvil om at Vinjes teorier har slått
gennom internasjonalt.
Vinjes trumfsignal, som viser hele håndens fordelingsmønster, er i
prinsippet et fordelingssignal, men som tidligere nevnt med et langt større
spektrum enn det tradisjonelle trumfekko.
Når det gjelder fordelingssignalenes effektivitet, har jeg alltid framholdt
at de nærmest har eliminert pseudoskvisen som spilleføring, og langt på vei
gjort det mulig å forebygge skvis.
La meg derfor også
gi et eksempel som viser hvilket ypperlig våpen Vinjes trumfsignal er mot en
truende skvisfare:
D 10 7 6
E 4
K D 8 5
K 9 8
E 5 3 4 2
K 8 7 5 D 10 6 3
10 9 7 6 N/A E kn
4
6 2 kn
10 7 3
K
kn 9 8
kn
9 2
3
2
E
D 5 4
Vest Nord Øst Syd
1
ru pass 1 sp
pass 2 sp pass 3
kl
pass 4 sp pass pass
pass
Utspill sp 3.
Trumfutspillet har
her en ødeleggende virkning. Syd kan
ikke nå få stjålet 2 av bordets rutertapere med trumf når Øst kommer inn på ru
ess. Syd aksepterer derfor trumfutspillet ved å fortsette med trumf i håp om at
Vest har ru ess eller at kløverfargen gir 4 stikk. Vest stikker med sp ess og returnerer sp 5.
Allerede på dette
tidspunkt har Øst full oversikt over fargenes fordeling. Vest har med sitt trumfsignal markert at han
har 1 farge med oddetall, og da denne er identifisert som trumffargen, må han
ha partall i de 3 sidefargene. I kløver,
som er meldt av Syd, har han opplagt dobbelton.
I ruter og hjerter må han enten ha to 4-kortfarger eller en 6-kortfarge
og en dobbelton, høyst sannsynlig to 4-kortfarger.
Vests fordeling er
dermed:
3 spar - 4 hjerter - 4 ruter - 2
kløver
mens Syd har:
4 spar - 3 hjerter - 2 ruter - 4 kløver
Derfor: Når Syd,
som blir inne på tredjetrumfrunde, spiller ruter til blindemanns ru dame, har
Øst mottrekket klart. Han stikker og
returnerer ru knekt - det eneste tilbakespill som han vet er trygt. Imidlertid
er ikke kontraktens skjebne avgjort med dette.
Inne på ru K trekker Syd en liten hjerter mot hånden i hensikt å bruke
hj 9 hvis Vest legger lavt. Vest må i
tilfelle stikke med hj K, og situasjonen er denne:
D
E
8
5
K
9 8
- -
8 7 5 D 10
10 9 4
6 2 kn 10 7
3
K
kn
2
-
E D 5 4
Vest er inne på hj
K og returnerer ruter. Syd stjeler med
sp K, blindemann spilles inn på hj ess og så følger sp Dame som skviser Øst i
hjerter og kløver.
Denne
skvisvarianten bør imidlertid Øst avverge.
Han kjenner på det kritiske tidspunkt Syds nøyaktige fordeling takket
være Vinjes trumfsignal. Når hjerter
spilles fra blindemann, skal han derfor gå opp med hj dame, fordi Syd åpenbart
ikke har K kn x i hjerter og E x x x i kløver.
I så fall ville han opplagt først spilt 3 ganger kløver for å se om
fargen satt rundt, for da kunne han dekke sin tredje hjerter med trumf på
bordet og følgelig gjøre seg uavhengig av noen finesse i hjerter. Det Øst skal se, er at han risikerer å bli
alene om å holde hjerter og kløver hvis Syd har hj kn 9 x og kl E D x x. Det er denne fare han avverger ved å gå opp
med hj dame. Syd kan da ikke få i stand
noen skvis og må gå bet.
Det skal innrømmes
at det kreves et gjennomtenkt mottrekk fra Øst i den aktuelle situasjon. Men
dette fremhever på den andre siden en vesentlig fordel ved Vinjes
trumfsignaler. På et meget tidlig tidspunkt under spillets utvikling blir Øst
kjent med Syds fordelingsmønster. Innen motspillet er kommet til det kritiske
punkt, har han derfor god anledning til å gjennomtenke hvilke muligheter Syd
kan ha til å vinne kontrakten, og dermed også finne frem til riktig mottrekk.